onsdag 20. november 2013

Julegaver tips for geeks og nerder 2013

Det nærmer seg raskt jul og da trenger vi tips til hva man skal gi våre nerder/geeks til julegave.
Jeg har kikket rundt, spurt, og gravd, og kommet frem med et par ideer til hva man kan gi i år. 
La oss starte i avdelingen for brettspill og kortspill.

1. Firefly the Boardgame  1-4 spillere
Dette spillet er herlig, her setter man sammen sitt egen crew, og flyr rundt i Verset og gjør oppdrag. 
Spillet har forskjellige mission-kort, disse forteller deg hvordan du kan vinne spillet. Det finnes også artige singleplayer missions. Pengene i spillet gir en herlig Monopol følelse, og kortene og oppdragene hare kule referanser til serien. Så ta på deg Jane's hat, og grip fatt i vennene dine.
Pass på, det er mye små deler i dette spillet, så holde de minste unna, og skaff deg plastikkposer for oppbevaring. 

2. We Didn't playtest this. At all. 3+ spillere
Okay, om du ikke allerede har kjøpt dette kortspillet vil jeg på det sterkeste anbefale å gjøre det nå. Dette spillet er raskt, morro, og passer perfekt over et par øl. Lurer du på hva man skal spille mens vennegjengen samles, og har bare 2-30 min på seg? Dette er spillet du har ventet på. Jeg spilte dette spillet for et par uker siden og første rundene tok 2-4 min, før vi hadde en vinner. Kjøp med The Chaos pack for enda mer morro, og legg gjerne med et par expansions også. Du vinner kanskje fordi du har en drage, og ingen andre har det, eller dere taper alle sammen fordi bomben gikk av. Morro for hele familien, ingen regler utover det som står på kortene. 

3. Cards Against Humanity 3+ spillere
Dette spillet blir bare bedre og bedre desto flere spillere du har med. Kortspillet består av to type kort, kommer med et sett husregler du kan velge å bruke, og det er to varianter ute på markedet. US-versjon, og UK versjon. Sorte kort har scenerioer og spørsmål, hvite kort kommer med svar. Det går på runde hvem som er Kort Tsaren, Kort Tsaren tar en sort kort og spør gruppen, alle unntatt Kort Tsaren velger sitt beste hvite kort som besvarer det sorte kortet, og de blir da lest opp ett og ett. Hold det hemlig hvilket kort er hvems til Kort Tsaren har valgt en vinner. Vinneren får da det sorte kortet; dette kalles et Awesome-point. Personen med flest Awesome-point når man velger å avslutte spillet / er tomme for sorte kort vinner.

4. Arcade joystick for Iphones/pad
La oss se bort ifra hele Iphones vs Andriod debatten for denne. Tanken på å få den retro følelsen, og spille Pacman med joystick. Føl på den. 

5. GUNNAR glasses
Jeg kan snakket om disse tidligere. Brillene som beskytter øyene dine over lange spill-sessions. No more eyes-straining. De kommer i en rekke forskjellige typer, og former. For det perfekte 20/20 synet.

6. PlayStation 4 
Trenger jeg si mer?

7. Spill fra Steam
Finn et kult Co-op spill på Steam så har dere noe å spille sammen? Portal 2, Magicka eller Castle Crasher for å nevne noen. 



Har du noen gode tips? Eller vil du har jeg skal skriver en mer utfylt anmeldelse av spillene jeg nevnte over her? Legg gjerne inn en kommentar under.

tirsdag 5. november 2013

Controlling vs "Being" Your Video Game Avatar | Idea Channel | PBS Digital Studios



Er vi karakterene våre?
Dette spoersmålet har jeg hoert i forbindelse med Larp (live-action-roleplay). Et oeyeblikk er person og karakter fullstedig smeltet sammen, men hva med video spill, kan det samme skje der?

Hva tenker du?

onsdag 18. september 2013

A Capella Science - Bohemian Gravity!



Og jeg bare kikker på dette og man kan nesten høre nerdgasms eksplosjoner.

tirsdag 23. juli 2013

A Song about EVE Online - The Doubleclicks original song

Det kommer reviews fra med med et par brettspill jeg har testet i det siste. Må bare laste opp bilder og skrive litt. Har vært opptatt med et rollespill jeg har laget (som jeg sikkert også legger ut en teaser om).
I mellomtiden kan dere kose dere med The Doubleclicks.


søndag 23. juni 2013

Renser keyboard

En jeg spiller World Of Warcraft med trengte å få vasket keyboardet sitt. Han sluttet å røyke for en tid tilbake, og det var på tide å få ting sikkelig rent. Her holdt det ikke bare med flubberen min, eller lufttrykksspray. Her trengte vi å få virkelig grundig til verks. 


Dermed started jeg med å skru fra hverandre delene, og fjerne alle knappene.
Frem med Q-tip, og fjern skiten.


I dette tilfellet var det rett og slett ikke nok. Så jeg tok alle plastikkbitene med meg, og gav dem et grundig bad, for å løsne alt som hadde samlet seg opp etter årevis med røyking.

Det funker dårlig for raidet om healeren ikke kan bruke halvparten av knappene sine...


Jeg lot alle bitene lufttørke over natten før jeg satte brikkene på plass og skrudde det hele sammen.

lørdag 22. juni 2013

Dina spiller CastleCrashers

Et annet spill jeg har spilt litt i det siste er CastleCrashers.
Spillet får du tak på fra Steam, Xbox Live, eller Playstation Network. Det koster £ 9.99,- via Steam.




I Castle Crashers spiller man riddere som skal redde prinsessene som har blitt kidnappet av store stygge monstere.
Bildet er lånt fra castlecrashers.com, og viser første bossen man møter i spillet.

Settingen er satt i middelalderen, men her og der treffer man på bygninger med blikkmetall dører og lignende.
Så ikke helt tro til sin setting, men det gjør ikke så mye. Spillet har artig musikk som flyter fint til handlingen på skjermen. En del morsomme innslag for de litt yngre, hører også med.
Om du leter etter et spill å spille med barna dine er dette definitivt er slik spill. Spillet støtter opp til 4 spillere lokalt, men man kan også spille over nett sammen.

Underveis i spillet velger man egne stats, plukker opp nye våpen her og der, og ikke minst får seg dyrevenner. Hvert dyr gir deg en unik bonus i spillet. Noen øker hastigheten din i vann, andre gir deg ekstra helsepoeng ( kommer å forer deg med epler/burgere etc).


Jeg har faktisk vært borte i dette spillet tidligere, da det var ute i beta et år tilbake. Jeg var veldig fornøyd med å få spilt dette igjen, og storkoser meg med spillet.
Spillet har sin egen Castlepedia (link) , om man skulle treffe på problemer underveis, og trenger tips.

torsdag 6. juni 2013

Spiller Co-op: Portal 2


Jeg var å spilte Portal 2 sist helg. Testet Co-op på konsoll.
Nå skal det sies; jeg er ikke en konsoll-spiller. Jeg har spilt dataspill i 10-12 år, og er mest komfortabel med det. Jeg spilte litt SNES emulatorspill, noen år tilbake, men jeg har aldri vært veldig flink. Jeg er fullstendig noob når det kommer til å bevege seg i en 3D-verden med konsoll, to joysticks gjør meg litt forvirret. Opp-ned, høyre-venstre forvirret. Aldri helt sikker på hvor jeg beveger meg.
Personen jeg spilte med er fullstendig pro på konsoll, så jeg ble litt ertet over mine "lack of skillz."

Dette kom til å bli en prøvelse, men jeg elsket Portal (spilte dette på PC) så mye at Portal 2 måtte spilles, så da tilbudet kom om å teste med konsoll, hoppet jeg på.


Karakterene er kjempe søte! Det må bare sies. Du tjener "emotes" etter hvert som du går igjennom de forskjellige nivåene.  Spillet oppfordrer til å samarbeide, og med et spilldesign hvor man må bruke alle 4 portalene, ja, da blir det mye samarbeid. 

Aperture Science forsøker å trekke i båndet mellom spillerene, og gir mer oppmerksomhet til en av spillerene. Så forvent mye ros til en av dere, men aldri begge. 
Dette gjør at på det neste brettet så vil man gjerne være den som får ros, og forsøker sitt beste. 

"This is not a competition, but if it where, you would win."

Bilde lånt fra PC Games: http://www.pcgamer.com/2012/12/16/the-15-best-co-op-games-of-all-time/


Eneste minuset jeg ser ved spillet er at det føles som at det er mye "loading screen" skiftet mellom de forskjellige nivåene er noe lang, men alt i alt et fantastisk spill.

Hvilke lokale co-op spill liker du?

mandag 3. juni 2013

Fluent 2012: Nicole Sullivan, "Don't Feed The Trolls"

mandag 27. mai 2013

RPG-utfordring The Society Of Dreamers på 1 time

"Can we try and play "The Society of Dreamers" in just one hour?" Bright shining eyes looks at me. Wondering. There is a curiosity in the group, a hope. "Anything is possible with a little imagination" I say.

Mnemosites

Det var sånn det begynte. I spillet The Society Of Dreamers av Matthijs Holter, står det at spillet kan spilles på 4 + timer. Her stod jeg ovenfor en unik sjangse til å spille på en time. Jeg kunne ikke unngå å ta utfordringen.
Det ble kanskje ikke helt slik Holter tenkte at det skulle spilles, men gøy hadde vi det.

En nærmest magisk spilling, en intens opplevelse.

"My single most intense roleplaying experience this year", sa en av spillerene.
Så hva gjorde vi? Nå skal jeg fortelle deg.


 Først delte jeg ut lapper, hvor vi alle sammen skrev ned to navn, og yrke/professjon. Lappene ble samlet på midten av bordet, og vi trakk en lapp hver. Dette ble karakterene våre.

Karakterer:
Dr.Grunfeld - German Psychiatrist
Klara De Flour - Teacher
Easter - Surgeon
Emma Thornton - Mercenary Soldier
Bill Hansen - Nurse

Etter at karakterene var delt ut, og før jeg hadde fortalt dem hvordan vi spiller spillet, definert tidsepoke eller hvor vi er, stod vi i ring rundt bordet vår og jeg ønsket alle sammen velkommen til "the Society Of Dreamers" "For å beskytte sirkelen mot onde ånder klapper vi hendene våre sammen mot hver hjørne av rommet", sier jeg med klar sermoniell stemme. Vi klapper om hver hjørne og setter oss ned på stolene våre.

Deretter utforsket vi karakterene våre og kikket litt på barndommen deres.
"Vi er alle samlet her i dag, fordi vi har opplevd noe spesielt i livet vårt, noe uforklarlig. Noe du kanskje ikke tenkte på akkurat der og da, men som senere har hengt ved deg. En opplevelse, fra du var liten. Hvem ønsker å begynne å fortelle?"



Dr.Grunfeld starter.
Han var 5 år gammel, og var på telttur med familien. Han hadde sovnet ved en stein, og da han våknet var han helt alene. Skogen var stille, ingen fugler, ingen foreldre.

Solen skinte ikke lenger, og det var mørkt. Grunfeld forsetter innover skogen, og det er nesten som om skogen spiller en marsj for han. 

En takt han senere kommer til å forbinde med krig. Marsjen de spilte da soldatene gikk i kamp, takten av føttene deres som tramper sanden ned. 




Grunfeld kommer til en liten klaring i skogen, og der kan han se en rød figur på himmelen, nesten som en måne. 

Synet av sigden får han til å føle seg trygg på et vis. At han ikke er helt alene. Rundt han forsetter marsjen å gå. Tam-Tam Tam-Tam Tam-Tam.

Gjennom fortellingen kommer de andre spillerene med spørsmål, ber han forklare hvordan det føles, hva som skjer, kommer med ledende spørsmål. Det falt helt naturlig, uten veiledning. Det bare skjedde. Fantastisk.

Jeg tenker at dette kan vi forsette med, og ser ingen grunn til å hoppe ut av immersjonen, og snakke regler.

Easter forteller oss at hun/han er redd for kjæresten sin, at hun har oppført seg rart i det siste, at hun savner den hun pleide å være.  En dag mens de satt på sengekanten, på soverommet deres, følte Easter at det var noe som klorte ham/henne bak øyeeplet. Som et katteklor på baksiden av øyet sitt. hun skriker ut, men det er som om kjæresten ikke enser det. Skriket kommer aldri helt ut. Det er et stille skrik. 

Easter snur seg anklagende på kjæresten sin. Det er som å kikke på en annen person. En fremmed.

Emma Thornton forteller om livet ditt som "Mercenary Soldier". Blodet som dekker hendene mine, og lukten av brent blod. Vi gjør det for saken. Saken er så viktig at vi forsetter å kjempe for den. Er så dypt i blod allerede, det er ingen vei ut. Jeg ser kniven i mine egne hender, men jeg vet ikke hvordan jeg endte opp med den.

Vi holder alle sammen hender, former en sirkel. Støtter hverandre gjennom fortellingene og historiene. Jeg ser på medspillerene mine at dette gir effekt, noen av dem har lukkede øyne, en annen stirret tomt ut i luften, en tåre som samler seg i øyekroken.

Turen kommer til karakteren min, Bill Hansen, sykepleieren.  Scenen min blir mer eller mindre satt av mine medspillere.


Det er tåke mellom meg og bevisstheten, jeg klarer ikke helt å få fatt på minnet jeg trenger å fortelle. 

Easter: Fortell om den gangen du bestemte deg for å bli sykepleier. Da du var ute å løp i parken. Du reddet en gutt, gjorde du ikke?

Jo ... det var sensommer, senere på kvelden enn det som fornuftig var, men jeg trengte en løpetur. Jeg jogget gjennom parken, da jeg kom over en gutt som var angrepet av en hund, den hadde klor gutten kraftig, og det var blod overalt. Så varmt, så utrolig mye. Overalt. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre.

Easter: Men du holdt hendene dine over såret, og reddet han. Hender det at du forsatt har problemer med det minnet?

Ja, det var så mye blod. Noen ganger føles det som om jeg forsatt har blod på fingrene mine. Det er seigt, litt som karamell. Lukten ligger tungt i klærene mine. Den vil ikke bort. Jeg finner stadig vekk blod under neglene mine, og jeg vasket det franatisk bort. Helt besatt av renslighet, og renselse. 

Klara De Flour forteller oss om lillesøsteren hennes som døde da hun var svært ung. Hun mistenker at broren hennes hadde noe med det å gjøre, men kan ikke si noe med sikkerhet. Han kom i begravelsen hennes, men holdt seg for seg selv. Han hørte ikke til der. Han har alltid vært et vanskelig barn, forteller hun. 


Hun var alltid fasinert over månefasene som liten og hadde en plansje over stadiene på rommet sitt, tiltross for fasinasjonen over himmelfenomener valgte hun å bli klasseforstander og engelsklærer. Jeg hadde rett og slett ikke et hode for vitenskap, sier hun selv.


En av elevene i klassen hennes minner henne veldig om bror hennes, og hun må stadig vekk sende gutten til rektors rom.

Jeg tror han har problemer hjemme, det er så vanskelig for han forstyrrer de andre elevene som faktisk følger med. Jeg ser meg nødt til å sende han til rektors kontor. Jeg har fullstendig gitt opp å lære han noen ting. Så fort han svarer i en frekk tone, eller rekker opp hånden, sender jeg han rett til kontoret til rektor. Jeg orker bare ikke. Han minner meg for mye om søska mine. Han har denne ene siden av seg som er så vakker, hvor hans hele vesen er som å se søsteren min. Han sitter under treet i skolegården og leser bøker. Holder seg litt for seg selv. Han har problemer med å få venner. Det skjønner jeg veldig godt. Han er en umulius i klasserommet. Han skrifter fullstendig. Blir som storebroren min. Brekker blyanter, og lager bare bråk. Er ikke håp for sånne som han. 





Bill Hansen forteller. Jeg løper, og løper. Det er en ball forran meg, muligens et garnnøste (?) Jeg klarer ikke å ta det igjen. Løper så for jeg bare klarer, men når det aldri. Løper så fort at det verker i kroppen, leddene mine er slitne, men jeg forsetter likevel. Nøstet kommer til en kant, og den faller ned, ut av synet mitt. Jeg løper til kanten, men når jeg kommer dit kan jeg ikke se den lengre. Borte.

Klare De Flour: Hopp etter den.

Jeg hopper etter ballen, jeg faller ned. Det gir ikke mye mening, men det er som om jeg faller gjennom forskjellige virkeligheter, forskjellige plan. Som et stort tårn med en verden pr. etasje. Jeg faller og faller. Vet ikke hvilken verden jeg skal stoppe i. Ser ikke ballen noe sted. Nøstet er borte. 

Jeg faller sakte. 

Jeg kikker opp, mot toppen av tårnet jeg befinner meg i. Der oppe, kan jeg se himmelen. Månen er en skarp sigd. 



Men hva vil Mnemosittene oss? Jeg kikker rundt i rommet. Sakte åpner de øyene sine, vender tilbake fra drømmene. 
Dr.Grunfeld: Jeg føler meg alltid trygg når jeg ser den, så kanskje de ikke er onde?
Easter: Symbolet ligner mye på en halv sirkel. Kanskje den har noe med samhold å gjøre?
Emma Thornton: At vi må holde samme tiltross for vanskelighetene i livet vårt. Selv om ting er vanskelig noen ganger, så er enkelte ting her i livet verdt å kjempe for. Hun lener seg over og kysser Easter. Easter: Jeg har savnet deg så utrolig mye kjære. Jeg har savnet deg kjempe masse.
Emma Thornton: Jeg beklager. Jeg er tilbake nå. Skal ikke forlate deg igjen. 
Klare De Flour: Kanskje de vil at vi skal prøve å være bedre versjoner av oss selv? Kanskje de forsøker å sende oss en beskjed?  ... jeg tror jeg skal forsøke å hjelpe gutten i klassen min. Jeg føler det er oppdraget mitt. 
Bill Hansen: Det høres ut som vi alle har mye å gjøre. Tusen takk for at dere kom til dette møte i Society of Dreamers. La oss alle lukke øyene våre. 


Imagine there's a light shining above your head. You can close your eyes if you want. In the center of our circle, there's a shining ball, a globe full of colours, creatures and dreams. Imagine a spoke, like the spoke of a wheel, going from the light above your head to the ball in the center. The spoke is made of white light.We are all connected to the center. Imagine everybody else's lights, and the spoke connecting them to the shining ball. Keep that image for a while.Now, I'm going to count down from ten to one. On one, open your eyes. 

For hver nummer jeg teller forsvinner lyset som binder oss sammen. Først lyset som går fra oss til midten, så lyset over hodet ditt, og til slutt. lyset i midten av bordet.

10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0 ... Du kan nå åpne øyene dine.


Dere har nå spilt Drømmerenes selskap. Takk for at du kom.



La meg legge til, her helt på slutten. Samlingen av tekster, og utdrag er tatt helt etter min hukommelse, og den inneholder ikke alt som ble sagt under spillingen, men snarere utdrag. Høydepunktene. Dette for å gi deg en viss ide om hvordan spillingen var.

søndag 26. mai 2013

Birmingham Expo 2013

Da jeg ankom Birmingham Exp 2013 var det ingen tvil. Det som virkelig står i høysetet her er miniatyrer. Meter på meter var dekket av miniatyrer, og nærmest hele første etasjen på Hilton Birmingham Metropole, var booket for dette. Håndmalte figurer på rekke, klare for kamp. Håpefulle gutter og menn, som satser på at akkurat De kan dra hjem med diplomet i år. I enden av rommet sitter det en enslig mann i 40 årene, på bordet hans står det 4 diplomer. Dette er mannen de må klare å slå. Dette er MESTEREN. 






"Oh, she has a camera!". Bekymrede blikk snur seg mot meg. Beklager svarer jeg, og legger bort kameraet, dere havnet ikke på bildet.

Jeg går videre til rollespillavdelingen. Det er ikke mange av dem, men her og der finner dem. Bortgjemt i kroker, med smilende fjes, som gjerne diskuterer spillsystemer, og rollespill teknikker med deg.

Age of Arthur bruker Fate -systemet. Kjøpes på Drivethrough-rpg.

Franske rollespillskapere har gått fullstendig Goth, og skrevet Les Ombres d' Esteren.



Det som distraherte mest var noe helt annet, ikke spillene, eller miniatyrene. Det var menneskene. Rettere sagt, de som var utkledd. Stormtroopers.

Stormtrooper and I.







"Hvis du ankommer i en Tardis får du gratis inngangsbilleter", stod det i brosjyren jeg fikk. 


ser ut til at de tok med seg en Dalek også.




Tilfeldige bilder av andre ting som var å se på expo-en.

Adventurgame.

Av-art av Ticket to Ride... (?)

Forstod aldri helt hva de holdt på med, men kult var det.

Turnering i Talisman

Quest based miniatyr spill.

Bee-hive. 

Jeg avsluttet kvelden med å spille Society of Dreamers av Matthijs Holter, pitchet ZombiePorno og et par andre NørwegianStyle spill for dem. Vi snakket løst om andre cons som kommer, og fikk et par epostadresser og invitasjoner til events som kommer senere i år. Alt i alt, en utrolig kul dag.

Betatesting Shield Wall


For de av dere som har fulgt med en stund, har kanskje lagt merke til at jeg sjeldent skriver om brettspill. Dette er den første posten hvor jeg utelukket skal snakke om et brettspill. 

Ikke hvilket som helst brettspill heller, men Shield Wall laget av David Mortimer.
Spillet er forsatt i betatest -stadiet, og jeg tenkte å gi han en hjelpende hånd. 

Søkte rundt på det Store Internettet og det eneste jeg kunne finne om spillet og spillskaperen var en enkel post på meetup.com. Om du noen gang befinner deg i London, ta en titt på linken, og se om også du kan spillteste kule spill. 

Brettet.

Spillfasene.
 Dette er et kampspill som omhandler krigen mellom danskene og britene. Morsomt nok var motspilleren min walisisk, og jeg som norsk (så spilte vi begge nabolandene våre). 

Terningene representerer troppene dine. Hvite og gule terninger koster 1 gull i rundene å vedlikeholde. Røde og grønne terninger koster 2 gull, og sorte og blå terninger koster 3 gull. 
Terningene har forskjellige symboler, de representerer "handlinger". Mur, angrep, kommando, og "scout eyes". 

Runden starter med at du beordrer troppene dine ut. Du starter med tropper verdt 5 gull (disse bestemmer du selv oppsettet på). Skjul dem for motspilleren din, og velg handling.

Kommando terninger gir deg muligheten til å forandre en terning på brettet til noe annet, eller du kan bruke den for å få mer gull å bruke på tropper neste runde.
Deretter avslører du handlingene og legger ut brikker deretter. Dette legges ut på midten av brettet, som du kan se på bildet under. 

Jeg valgte en mur handling og to angrep.
Desverre hører ikke alltid troppene på deg. Angrep og mur terninger blir derfor rullet, for å se hva de egentlig gjør. Terninger som blir mur, legges på linjen med mur-brikkene, og terninger som blir angrep, legges på linjen sammen med angreps-brikkene. Tilsammen angir de hvor sterkt motangrep/angrep du gjør. 


Nummeret på midten av brettet indikerer hvor sterkt angrep du må ha for å ta motspilleren din. På bildet over så må jeg ha 3 i angrep for å ta min motander og han må ha 2 i angrep for å ta meg. Siden jeg ikke har 3 i angrep, men motstanderen min møter sine kriterier, vinner han og mottar en hvit kube (av totalt 5) som en indikasjon på at han vant slaget.

Du vinner med å ha 4 hvite kuber. Når alle kubene er fordelt, og du forsatt ikke har 4 hvite kuber, forsetter spillet, men da tar man motspillerens kuber til en av dere sitter med 4. 



Her har jeg vunnet 4 hvite kuber.
Spillet var litt vanskelig å forstå til å begynne med, men etter at vi hadde spilt et par runder falt jeg magisk på plass. Veldig givende spilling, og jeg gleder meg til å se det gitt ut en gang i fremtiden.

Lykke til David Mortimer.

onsdag 22. mai 2013

Dette er ikke slutten, men starten på noe nytt

Det har skjedd, noen sa det høyt. Det stod så klar på skjermen min.

"My Scene Is Dead"

Jeg kjenner det knyter seg i meg. Jeg vil ikke lese mer. Aksepten sitter dypt inne, under tåkelagte tretopper, og mosegrodde stier. Flyvende terninger og kort.
Kampviljen veller opp. Føler for å smelle hånden min i bordet å si :

NEI!

At det er alltid håp.
Men så tenker jeg litt over det, og det er jo på sett å vis sant. Så jeg skriver en kommentar.

This is a very good post. I have been thinking the same for a while. Moving to UK for a while as been cool. I have hanged out at RPG stores, talked RPG theory with costumers, and those who work there. I have pitch Norwegian Style, told them about Itras By, ran a few scenarios for them, letting them have a taste.Will they pick it up, will they play it when I’m not there to feed them with impulses?It’s about time we get back in the game.The scene has been silent for a while. I know I haven’t been as active as I used to be, I got swallowed by the MMO world. I haven’t been on Holmcon for 2 years, and got nothing to show to. No projects, no book, or anything.

Da jeg begynte å henge på forumet (rollespill.net), var vi mange om å holde aktiviteten oppe. De fleste av oss  var studenter i en eller annen form. Vi hadde tiden til disposisjon, vi kunne sitte oppe hele natten å spille rollespill. Den gangen da "all-nighters" var vanlig, mens nå (?), vi har ikke tid, mellom jobb og barn, forpliktelser her og der.

Vi ble kresne. Ville ha 4 timer med "immersion", med fokus på spillet. Spillet stod i fokus, og vi krevde kvalitet. Kvantitenen betydde ikke noe lengre. Å sitte sammen i 16 timer, gjennom natten å kanskje ha 2-3 timer med fantastisk spilling, var ikke ønskelig lenger. Det var ikke plass for det. Hverdagen vår tok over.

Og det var her et sted at jeg falt av. Jeg ledet en gruppe i Pathfinder litt over et år. Vi hadde det kjempe morsomt. De var veldig nye til rollespill, og de vokste mye av å ha meg som spillleder.

[digresjon] En av dem flyttet til Stavanger, og jeg sendte han i retning min første GM og min bror, og nå er de på ferie i Japan sammen. Vennskap knyttet for livet. Jeg er stolt av å ha tatt del i det. [/digresjon]

Guttegruppen min ble bedre og bedre til å dikte opp ting sammen, lot seg ikke blokkere, og kom på fantastiske løsninger på problemene jeg lot de møte. De sultet etter mer lærdom, og jeg ville gi dem verden.
Overtalte kjæresten min til å lede Burning Wheel for dem. De slukte det. Elsket det.
En stund spilte jeg sammen med dem, men jeg hadde ikke energi til å spille tre kampanjer, jobber 100 % plus helgearbeid samt Hyperion møter. Det ble for mye, så en etter en falt rollespillgruppene jeg spilte med bort, til jeg satt igjen med en gruppe. Den gruppen var egentlig bare for det sosiale, med lavterskel spilling for trøtte barneforeldre. Passet meg fint.

Så flyttet jeg til England, og dataspillet World Of Warcraft tok opp mer og mer tid. Nå og da spiller jeg rollespill med "noobies". Samme som guttegruppen min i Oslo, har også disse ikke spilt mye rollespill, men kastet et par terninger her og der i DnD. Når de møter meg, oppdager de at rollespillverdenen er så mye mer. De får muligheten til frispilling, rollespill poesi. Jeg slenger hele arsenalet mitt på dem, gir de utfordringer, og pusher grensene deres for hva som er mulig i et rollespill. Jeg drar de opp til mitt nivå og sender dem ut i verden, akkurat som guttegruppen. Flyter videre, og forhåpentligvis så møter de noen på sine reiser og forsetter å spille rollespill.

Så kanskje jeg har noe å se tilbake på, viten om at det er 10 menn der ute som kan mer om rollespill og friform, fordi jeg næret sulten deres. At det er jeg som er jedien, og ikke lenger en padawan. At jeg hele tiden har sett opp til de "store gutta", som Mørkrid, og Holter. At jeg nå er en av dem. En Jedi Master.

For det er vel det vi trenger, folk som meg som finner mennesker som er nyskjerrige og lærer dem opp i kunsten? Sånn at vi ikke sitter der en dag på gamlehjemmet og lurer på hvorfor ingen andre spiller rollespill lengre?

Dette er ikke slutten, men starten på en ny generasjon.

torsdag 2. mai 2013

Nett-rengjøring?

Har du noen gang gått tilbake til gamle poster på FB, eller andre sosiale medier, og tenkt over hva du skrev? Hva om noen gikk tilbake et par år og leste de tingene du skrev, kan du forsatt stå for det?
Gamle bilder fra en fest du var skikkelig teit, som kanskje svever der ute på verdenveveren.

De er kanskje påtid med en nett-rengjøring.

Allen Mireles postet nylig en liste på hvordan gjøre digital vårrengjøring i 5 steg.
Du kan lese artikkelen her. 

fredag 12. april 2013

Den sosiale utfordringen - spilleverden

Vit at jeg med denne posten mener å komme frem til noe essensielt, men jeg vet ikke helt hva det er jeg skal finne ut av. Den trenger å bli skrevet først.

Jeg heter Dina, og jeg spiller World Of Warcraft, er kanskje det første jeg må etablere. Jeg har spilt i 7-8 år, hadde en liten pause på litt over halvåret 4 år tilbake. Bortsett fra det, har spillet vært der, på hele reisen. Alle de årene. Jeg har logget på; med venner, med fremmede, delt gleder og sorger.
De som ikke var venner fra før av, vel de ble man gjerne venner med.

Da jeg begynte å spille, spilte jeg med en kjæreste, vi bodde sammen, og spilte med hans venner. Det var en liten koslig gjeng. Fant sjeldent på noe med andre vi ikke kjente. Det var bare oss. På en måte.

Senere. Ja, etter at forholdet tok slutt og jeg begynte å spille med den nye kjæresten min, begynte jeg å spille med andre, nye mennesker. Men det var først etter at nevnt kjærest begynte å spille andre spill, at jeg aktivt søkte World Of Warcraft. Som mitt eget. Jeg ble guildleder for en koslig gjeng med spillere. Mange av oss holder sammen forsatt, 3-4 år senere. Andre, har sluttet å spille, flyttet server eller lignende.
Akkurat som i den "virkelige" verden. Noen venner er for livet.

Denne gruppen med mennesker ble viktig for meg, i min hverdag. Jeg gledet meg til å logge på skjermen og snakke med dem igjen. Vi brukte mye tid på planlegging av ting å gjøre sammen, oppdage nye aspekt med spillet. Gjøre nye ting, og gamle ting. Venner.
Noen ganger kommer det folk som ikke liker den "overvennlige" holdningen til andre spillere, og ødelegger morroa vår. Vi har sett mye. Internett troll er i MMO'er også.
Movers and Makers.

I fjor skrev jeg en post om at jeg skulle besøke en gjeng av dem jeg spiller med. Lite visste jeg da, at den turen kom til å forandre livet mitt. Det å se menneskene du har tilbringt så mange timer sammen med, styrker gjerne vennskapsbåndet. Knytter oss tettere sammen.

Da jeg noen få uker etter besøket fikk høre at guildlederen for Darcbrotherhood var på sykehuset, var jeg der så godt jeg kunne, støttet mennesker som logget på, snakket med dem. To uker senere døde hun.
34 år gammel. Nydelig dame, med en 2 åring. Mannen hennes spilte også. De hadde møttes gjennom spillet en del år tidligere. Bestemte seg for å treffes, og gift ble de.

Guildet tok nyhetene veldig hardt.

Hvordan skaper man plass for sorg i en MMO?
Hva er den beste måten å håndtere andre menneskers sorg, når ditt eneste medium er skjermen/ spillet og stemmen/ ventrilo ?

Det ble vanskelig for oss alle.

Jeg pakket sakene mine og reise tilbake til England for å støtte dem i den vanskelige tiden som ville komme.
I dag... Sitter her forsatt.

Sakte men sikkert leges sårene. Det felles forsatt tårer her i hus. Det kan være alt fra en sang på radioen, til det å se en gitt gjenstand i spillet.
Minner Med Henne.
Av Henne.

Sist uke samlet vi sammen en gruppe av spillerene, vennegjengen som har holdt sammen lengst. "De første" "Grunnleggerene" Plutselige tårer, ett ølglass reist i hennes minne. Historiene. Alltid historiene.

De fleste i guildet har flyttet karakterene sine til andre guild. De fleste, fordi de ønsker å gå videre, forsette livene sine. Stemningen ble noe deprimerende. Jeg skjønner dem godt.
Men.
Jeg blir. Jeg holder armene ut, klar til å ta imot, om noen trenger å gråte, snakke eller bare for stillheten, nærværet. Jeg er her.

Det er denne sosiale utfordringen da, Folk må ikke glemme at de andre karakterene, også er mennesker.

World Of Warcraft - Update

Darcbrotherhood har død litt ut, det samme har The Dominions Of Elites. Har derfor flyttet en av karakterene mine over til Dark Mythology for å raide med dem.

Siste uke klarerte vi 6/6 Mogu Shan Vaults, i dag 3/6 Heart Of Fear på normal 10 manns-raid.

Emperors


Garalon



fredag 15. mars 2013

Kjønnsforskjeller på sosiale medier

NRK skrev denne artikkelen den ble delt med meg på G+ av John Holme, men kommentaren: Samarbeidsdemokartiet, bruken av #sosialemedier til å ytre dine meninger.

Men, kvinneandelen sliter i bruk av Sosiale Medier, sier forsker
Google + Norge tok vi opp diskusjonen, og her er mine tanker omkring dette.


Denne artikkelen åpner for to typer diskusjoner:
1. 1-9--90 hypotesen
2. Kvinners bruk av sosiale medier ( eller mangelen på sådan)

Mine tanker rundt temaet.
I artikkelen står det:
" Utviklingen er likevel tvetydig. Selv om sosiale medier utvider tilgangen til å delta i debatt, er det også slik at de som bruker Facebook til rent tidsfordriv, er de med lav utdannelse og lav inntekt."

Videre står det:
"De mest ivrige nettdebattantene uttrykker en gjennomgående systemkritisk holdning som øker med antallet arenaer de diskuterer på. Særlig markerer de seg med lavere tillit til regjeringen, politiet og forvaltningen."

Det slår meg at dette er en gruppe jeg ikke er interessert i å diskutere med, Spesielt ikke hvis diskusjonen skal omhandle politikk og samfunnsspørsmål.
Det er fryktelig dårlig gjort av meg, egentlig. Men det er eliten i meg som kveiler seg. Hvis jeg skal først gjøre bryet å delta i en debatt så bør den ha en viss kvalitet. Spesielt på sosiale medier. Jeg har rett og slett ikke "tid". Ideen om at "jeg" og mine meninger er verdt mer.

Men jeg ser også at det er snakk om "usikkerheten". Den lille stemmer som sier at mine meninger og argumenter ikke er "gode" nok. At om de blir testet, kan jeg egentlig forklare hva og hvorfor jeg mener som jeg gjør?

Er gjerne med på debatter, men ønsker dem i det lukkede rom. Dermed kan jeg kontrollere deltakerne, føle meg frem. Være trygg.

+Bente Kalsnes påpekte at "eks. bruker flere menn enn kvinner Twitter i Norge, men det er jevnt når det gjelder bruk av FB. Ang. "Kvinner utvikler også i mindre grad nye nettverk gjennom sosiale medier." så antar jeg at det handler om at tall viser at kvinner i større grad vedlikeholder eksisterende nettverk, mens menn i noe større grad bygger nye nettverk i sosiale medier."

Og jeg forstår det. Det tok lengre tid å overtale mine kvinnelige venner til å lage profil på G+, enn det var med mine mannlige venner. At det sitter dypere i oss kvinner, dette med å bygge opp et sosialt nettverk på nytt, på enda en plattform. Utsagn som "men jeg kjenner ikke nok folk på G+ til å gidde" er noe jeg har hørt mye av. Eller " jeg må kanskje lage meg en sånn G+ konto, siden du er så aktiv der".
"men vi er jo venner på FB, hvorfor skal jeg være på G+?"
Det er kanskje denne usikkerheten igjen.

Det er jo fryktelig stressende å lage profil, velge profilbilde etc. Enkelte av vennene mine har nok brukt mer tid på det, enn de har brukt på å poste her. At inngangs-kostnaden er større enn nytteverdien de ser av å ta det i bruk?

Så hvorfor faller kvinner bort, eller velger å ta avstand fra debatter, nye sosiale medier?
Jeg ønsker iallefall å finne ut hvordan det hele er satt sammen. Noen andre?



Følg debatten videre på: Google + Norge

torsdag 28. februar 2013

HAL - Internasjonal Sikkerhetssertifikat.

Dette kom inn på Feeden min i dag. Flotte nyheter, eller syns du det er skummelt?

HAL - ekso skjelett har nå fått internasjonalt sikkerhetssertifikat og kan leies i Japan.
Fra hvem, spør du kanskje?

 Cyberdyne.

Les here artikkelen her: POPSCI

Born Mobile



For we are the generation; born mobile

mandag 14. januar 2013

tirsdag 1. januar 2013

WoW: Mote

Inspirert av denne bloggen http://www.wowfashionguru.com/ fant jeg ut at jeg ville vise hva min karakter har i klesskapet sit..


Dette er vel favorittantrekket mitt. Utrolig nok også PVP gearet for lvl 70 mage.

Handleliste

Brutal Gladiators Silk raiment

Brutal Gladiators Silk Cowl










Her er de forskjellige Festival kjolene, og dressene, legg merke til at jeg ikke har stilt opp i den rosa kjolen. funker ikke på dreaneis..

Hver av disse kjolene koster 5 Coins of Anchestry, under Lunar Festival.





Hvordan bruke Tuxedo Jacket og Tuxedo Pants. Her har jeg brukt den klassiske hvite skjorten med slips, og en rød skjorte på det andre bildet.



Her er en annen av mine favoritter.

Hood of the Royal Wizard (det finner 5 forskjellige som deler model.. du finner dem på linken)

Chromatic Robe



Mystical Robe (random enchant)

Nydelig..



Icemist robe (random encant)

Mørk, men herlig mønster


Mitt første raid item (nefarian)

Netherwind Robe med Netherwind Belt..

Kan settes sammen med shoulder, og egen hatt for komplett sett.



Så helt på slutten kommer nissekjolen



La meg legge til at denne ser mye bedre ut på Night elfs og Bloodelfs.



Her er jeg i Robes Of Endless Raiding

oppdaget den ved en tilfeldighet da jeg hjalp noen bort til Ram trainer, på utsiden av IF.



Her er bank karateren min i en flott Brewfest Dress.

Den kan du få tak på under Brewfestival.



Cougar dress :)



Her er det to varianter av Cougar antrekk.

Den ene i Blackmageweave settet og den andre i Cindercloth settet, men mye kan brukes overlappende.

CinderCloth

Cindercloth Vest

Cindercloth Pants

Redmageweave Gloves

Ashwalker Footwraps

Runecloth headband

Crimson Silk Cloak


Black mageweave

Black mageweave vest

Black Mageweave leggings

sleng på et belte med en litt stor beltespenne og du er klar for en tur ut på byen


Denne kjolen får du om du drar til Magtheridons Lair

Chestguard of the Fallen Hero

leveres inn i shattrath, for denne kjolen. Så kan du jo forsøke å få den 20 slotterbaggen også, så har du noe å bære kjolene i.



Black embersilk Gown ble kåret til den flotteste kjolen i WoW, og her viser jeg den stolt frem

Black Embersilk Gown



Black Mageweave Robe



Mystisk i hvitt..

White Woolen Dress

Bioluminescent Lamp eller se andre av samme model.



Tarred Robe

Til denne kjolen kan man bruke Hallowed Crown eller kanskje Skywitch Hat...? Kommer ann på humøret det :)



På forespørsel har jeg forsøkt å finne klær som beror seg på annet enn bare kjoler.

Ved en tilfeldighet endte jeg en dag opp i dette antrekket.

Thick Leather Tunic

Alpheus Leggurds

Skapte også en look for cloth users, med å bytte ut legs med et skjørt.



Samme Tunic, men med Simple Kilt


Eller man kan gå litt mer Gypsy-eks og ta på seg
White Swashbuckler Shirt

Feeling Teensy?



Sleng på deg dette antrekket og kvelden på byen er nødt til å bli en suksess!

Red Swashbuckler Shirt

Rageclaw leggings

Blir du bedt om å kle på deg litt? Bytt til Stylish Red Shirt, og festen er forsatt i din hånd.




For en litt mer Trivbal versjon så kan du hive på deg

Rageclaw Helm

Passer nok best for Troll eller orcer, men men.. :)



Infernoweave Robe

God spilling, og lykke til med antrekkene..